Introduction

Informasjon og kommunikasjonsteknologi blir mer og mer integrert inn i alt rundt oss. Som designer av computerteknologi bør man i designprosessen kunne mestre visualiseringsteknologier som viser hvordan vi designer teknologier som kan integreres i den fysiske 3D verden.

Virtual Video Prototyping (VVP) vokste ut fra flere designteknikker for informasjonssystemer, og fra ulike tilgangsmåter til visualisering innenfor arkitektur og design.

Design and visualization methods

VVP bygger på kvaliteter fra brukersentrert design og fra arbeidsmetoder innenfor arkitektur. Herunder introduseres noen arbeidsmetoder innenfor de to felter:

Information systems design

VVP kombinerer kvaliteter fra flere kjente representasjonsverktøy innenfor design: scenarioer, mock-ups, prototyper og video.

• Scenario er en beskrivelse av en aktivitet, i narrativ form, sett fra brukerens synspunkt.
• Mock-ups er low-tech designartefakter som simulerer fremtidig teknologi, og man bruker fysiske materialer som papp, papir, tre etc.
• Prototype er en tidlig demonstrasjon av relevante deler av softwaren som skal utvikles. Man skiller mellom explorative prototype og experimental prototype. Explorative klargjør krav og utforsker muligheter, og experimental brukes til å bestemme tjenligheten til løsningen (hvor god løsningen er).
• Video prototyper er å ta videoopptak når man bruker en fysisk prototype som del av en idéprosess. Gir gode, detaljerte ideer.

Alle disse teknikker bidrar til å visualisere og kommunisere en designidé. (Det ramses opp forskjeller mellom dem i figur 1 side 5).

Architectural work methods

Designere og arkitekter er generelt vandt med å arbeide med 3D konstruksjoner, og har derfor en rekke verktøy til å kommunisere ideer:

• Referanse bilder er typisk fotografier som illustrerer deler av andre design objekt.
• 2D tegning er det mest brukte verktøyet. Brukes til å illustrere grunnplaner, fasader og seksjoner. Det er enkelt og presist, derfor et kraftig verktøy.
• Physical-scale models brukes ofte sammen med tegningene. Det varierer fra enkle pappmodeller til mer detaljerte modeller med bruk av materiale som tre, metall, plastikk etc.
• Mock-ups brukes om full-scale physical models.
• 3D modellering og animeringsverktøy. Et slikt verktøy er software som brukeren kan bruke til å opprette og manipulere digitale 3D modeller. Her kan man og gjøre avanserte simuleringer over tid.

(Figur 2 side 7 viser likheter og forskjeller mellom disse.)

Technology

The virtual studio er en videoteknologi som gjør det mulig å kombinere videoer av fysiske objekter med bilder generert i real time fra digitale 3D modeller. Dette kan for eksempel brukes til real-time interaksjon mellom TV-seere og studio.

I mange år har man brukt blue screen teknologi, for eksempel i forbindelse med værmeldinger på TV. Men med dette er det umulig å zoome eler bevege kameraet. 3D versjonen av et virtuelt studio, gjør det mulig å arbeide med en spatial modell på et virtuelt sett, hvor man kan bevege kameraet rundt i det virtuelle rommet.

Teknologien virker som følger: fysiske objekter, vanligvis mennesker, filmes i et ensfarget (vanligvis blått) TV studio. Et tracking system registrerer kameraposisjoner og fokus/zoom justeringer. Denne informasjonen sendes til en computer, som håndterer den virtuelle scenografien i form av en 3D modell, sånn at den kan matche det virtuelle kameraet med det fysiske kameraet i studio. Og ut ifra posisjonen til dette virtuelle kameraet, rendres(formes/vises) et bilde, med posisjon og fokus identisk til bildet som det fysiske kameraet tar på samme tid. Vi har nå to bilder i systemet: ett tatt av det fysiske kameraet og ett generert av computeren., basert på en kameraposisjon som tilsvarer det fysiske kameraets posisjon. Disse to bildene settes sammen og bakgrunnsfargen fra det virkelige bildet erstattes med et computergenerert bilde.

The Virtual Video Prototypes

Under dette avsnittet beskrives en rekke eksempler hvor VVP tatt i bruk. De er beskrevet i teksten, men man kan også se dem på de linkene jeg har oppgitt under.

·         The Pervasive Hospital Bed: http://www.cavi.dk/vvpindex-phb.php .(Viser hvordan de på et sykehus håndterer medisineringen ved hjelp av en skjerm ved pasientens seng, og ved at pasients navn vises på medisinene. Det logges på systemet når sykepleier entrer en rød sirkel på gulvet)

·         Hand Held Display: http://www.cavi.dk/vvpindex-hhd.php (X-ray lignende verktøy)

·         The Virtual Architect: http://www.cavi.dk/vvpindex-va.php (illusterer en 3D workshop og en mixet workshop)

·         Playful interaction: http://www.cavi.dk/vvpindex-playful.php (Illustrerer en arkitekt på arbeid, som aktiverer forskjellige ting ved hjelp av en ball)

·         The Future Interactive Classroom: http://www.cavi.dk/vvpindex-fic.php (Interaktivt klasserom, hvor elever kommuniserer gjennom en interaktiv skjerm)

·         KRAM: http://www.cavi.dk/vvpindex-kram.php (beveger seg rundt i en virtuell bygning)

·         The Museum Curator: http://www.cavi.dk/vvpindex-curator.php (følger en der arbeider på et museum og som bruker ulike virtuelle verktøy)

The production process

Disse videoene ble laget i samarbeid mellom folk med erfaring i det virtuelle studio, folk fra forskningsgruppen på det spesifikke felt, og noen potensielle brukere. Meste parten av produksjonen ble laget ”live to tape”.

Live to tape

Feltarbeide. Involverer folk fra forskningsprosjektet med detaljert kunnskap omkring domenet. Viktig å ha et felles språk som hele crewet forstår

Neste steg: storyboard, ofte basert på 3D modeller som gjør det mulig for alle deltagere å diskutere spatiale og narrative componenter i prototypen. (se eksempel fra sykehus side 27, figur 26)

Kun objekter som fysisk ikke eksisterer, eller som ikke ennå eksisterer, blir laget virtuelt. (F.eks. i sykehuseksempelet ble ikke sengen laget virtuelt, for den fantes fra før, dermed ville det bli mer arbeid å lage den virtuelt)

Computer modeller testes opp mot fysiske objekter på settet, de skal matche i bevegelse etc.

Siste steg i prosessen er produksjonen i studio. Når man arbeider med real-time computer modeller, kan man diskutere output ”on the fly”. 3D fasilitetene bidrar til en kontinuerlig evaluering av lys, vinkler og komposisjoner. Lett for crewet å dele en felles idé av produksjonen og mulig å foreta endringer i siste sekund. Kan gå frem og tilbake og redesigne.

Å håndtere fysiske og virtuelle objekter om en annen, krever en del øvelse. Som hjelp kan man ha fysiske objekter på settet som representerer virtuelle objekter.

Post production

Alle de nevnte video prototypene gikk igjennom en eller annen form for post produksjon. Generelt mindre endringer: editering, tale, titler, farger etc.

Discussion

Communication

Sykehuseksempel: lettere å kommunisere ut mot sykepleiere/doktorer. Museumseksempel: bruker det som representasjonsverktøy ut mot businesspartnere.

Lettere å vise en ide uten å gå for mye i tekniske detaljer. Dermed enklere å få feedback.

Stort sett en god måte å kommunisere på som alle forstår.

 Testing and generating desing ideas

Dette kan også spille en produktiv rolle i å teste og generere designideer.

Physical aspects

Video prototyper gjør folk oppmerksom på det fysiske aspektet. Man blir oppmerksom på ting man ellers ikke hadde tenkt på. Skyehuseks: video prototypen reiste saker som rengjøring, hygiene, materialer, og tilgang til sengen.

Parallell med mock-ups teknikker.

Intervjuer med de som har tatt del i de virtuelle videoene viser at de huskes seg selv på det virtuelle settet, ikke i et blue room.

Noen ganger er det hurtigere å lage noe digitalt enn å lage det fysisk, for eksempel i en mock-up. Og som sagt er det ingen vist å lage noe digitalt som allerede eksisterer.

Man oppnår ofte et gangske realistisk resultat.

Inteaction

Kan interagere med et digitalt 3D objekt ved at det kontrolleres med trackin-data. Men det kreves en del øvelse fra dem der tar del i det.

Critical Issues

Dette er et godt hjelpe middel for en designer, men er og et par kritiske punkter:

• Produksjonstid. Kan ta mye tid, men som skrevet over kan det og gå hurtigere enn å lave en mock-up.

• ”Its only a video”. Men det gir faktisk deltagerne en følelse av et framtidig arbeidsmiljø, og skuespillerne husket jo faktisk seg selv i den virtuelle verden, og ikke i et studio.

• En virtuell video kan gi inntrykk av at ting er enklere enn de er. Fordi man det er ikke alt som kan implementeres med dagens teknologi.

• Man trenger gjerne en muntlig forklaring i tillegg til videoene.